Art nouveau

 

Hvor og når oppsto stilen?

Art nouveau var mest populær ved slutten av 1800-tallet, årstallene som er oppgitt varierer litt, men den begynte ca. i 1890 og varte til 1910. Navnet ‘Art nouveau’ kommer fra fransk og betyr «ny kunst». Det er en stilretning innen arkitektur, billedkunst og brukskunst som utforsker en ny stilart i den visuelle kunsten og arkitekturen som utviklet seg i Europa og Nord Amerika. Art Nouveau utviklet seg først i England og spredte seg raskt til det europeiske kontinentet. Art nouveau fikk sitt internasjonale gjennombrudd på verdensutstillingen i Paris i år 1900, og fikk stor betydning for arkitekturen. Art noveau varte ikke så lenge fordi håndverkstradisjoner førte til at kunststilen fikk kort levetid. Stilen døde fra 1906, og ved utbruddet av første verdenskrig hadde stilretningen utspillt sin rolle.

 

Hvorfor oppsto denne stilen?

Art Nouveau var en inspirasjon i skapende arbeid. Når nye oppfinnelser oppsto, som jernbaner og elektrisitet ble også handelsforbindelser og vareutvekslinger mellom land satt mer fokus på, dette er en av grunnen til hvordan Art nouveau ble til.

Sentale kjennetegn ved stilen

Det karakteristiske for denne stilen er de svungne linjene, abstrakt biologisk og botanisk dekor, asymmetri og et bredt utvalgt av materialer. Organiske former, med motiver, særlig inspirert av blomster og planter. Motivene inneholder ofte bølgende former, buer og kurver, gjerne i klar strek. De fremste eksemplene på Art Nouveau i Norge finner vi i Ålesund. Dette er det tidligere Svaneapoteket i Ålesund som ble bygget etter bybrannen i 1904.

Svaneapoteket i Ålesund

Alfons Mucha og Charles Rennie

Art Nouveau var sterkt inspirert av den tsjekkiske kunstneren Alfons Mucha. Han laget en litografiskplakat som dukket opp på gaten i Paris den 1 januar 1895, som reklame for skuespillet «Gismonda» av Victorien Sardou. Både plakaten og stykket ble en suksess over natten, og introduserte den nye kunstneriske stilen, Art nouveau.

Plakaten «Gismonda» av Alfons Mucha

Også Charles Rennie fra Skottland lagde et av det mest berømte verket Glasgow School of Art. Bygningen anses som gjennombruddet for Charles, som arkitekt. Skolen holder fremdeles til i bygningen som i dag er vernet. Skolen har blant annet studier innen arkitektur, fotografering og design.

Hva skjedde politisk?

Victor Horta var en belgisk arkitekt, som ble beskrevet som ”den utvilsomme nøkkelarkitekten i europeisk art nouveau”. Etter at art nouveau gikk av moten ble mange av hans bygninger revet. Det mest fremtredende var Maison du People bygget for det progressive politiske parti, Parti Ouvrier Belge, og revet i 1965.

Victor Horta

Hva skjedde sosialt/filosofisk?

Mange vil hevde at Art nouveau representerte noe mer enn en stilretning. Det var en ny tenkemåte knyttet til hvordan varer kunne produseres i et moderne samfunn. Det var et forsøk på å definere på nytt hva kunst var. Ikke en gjenstand, uansett hvor ubetydelig og dagligdags den kunne føles, var for liten til å bli vurdert som et kunstverk. Kunstneren skulle arbeide med alt, fra å tegne hus til å forme nye møbler, og gjennom på denne måten å skape skjønnhet og harmoni, var kunstnernes oppgave å gi menneskene et bedre liv. Denne måten å se på kunsten på fikk sine utløpere i malekunsten, i glasshåndverket, i gullsmedhåndverket, innen metallarbeider, når det gjaldt utforming av tekstiler, og ikke minst innen grafisk design. Reklameplakater ble ønsket velkommen som aktuelle kunstuttrykk.

Møbler

Møblene blir nå lettere, med utskjæringer i blomster- og plantemotiver, og konstrueres slik at alle delene i møblene skal være et ledd i en sammenhengende linje. Det betydde at bein, armlener, sarg osv. ikke lenger var definert hver for seg. De norske jugendmøblene ble enten fabrikkprodusert eller laget hos en av de mange håndverksbedriftene rundt om i landet. Arkitekt Henrik Bull designet flere møbler i den nye stilen, blant annet til Historisk museum, og var særlig inspirert av franske og engelske forbilder.

 Klær og mote

Klesmoten for kvinner ble revolusjonert under art nouveau med nye og sterke farger og ledigere snitt. Frankrike var det ledende moteskapende landet, med Paris som motens hovedstad. Men ikke alle var like begeistret for de skiftende motene fra Paris. Jugendkunstnerne var opptatt av at kvinneklærne burde være mer i tråd med tidens nye stilretning, og at de burde ha tidløse kvaliteter som gjorde det unødvendig å bytte dem ut med nye klær hver sesong. Idealet i perioden var den modne kvinne med fyldige bryster, runde hofter og rund bak. Kvinnen skulle være svai i ryggen, smal rundt livet og flat over magen. For å få dette til, brukte de et snørekorsett.

Mathilde, Tobias og Lina